Hvor homøopati hjælper

Langsigtede problemer

Homøopatiske læger ser ofte patienter med langvarige, kroniske problemer, hvoraf mange ikke har reageret på konventionel medicin, såsom gigt, astma, migræne, kronisk træthedssyndrom, depression, eksem og irritabelt tarmsyndrom.

Homøopati er en medicinsk behandlingsform, der er designet til at behandle hele personen og kan derfor bruges i næsten enhver situation, hvor helbred er belastet.

Homøopatien kan også være meget nyttigt til behandling af mindre lidelser, fra når man har skåret sig til blå mærker eller hoste og forkølelse. En læge, der er uddannet i homøopati, vil vide, hvornår det er mest effektivt at bruge homøopatisk medicin, konventionel medicin eller en kombination af begge dele. Dette er anvendelse af et helhedssyn på sundhed og sygdom.

Foruden læger er der sygeplejersker, jordemødre, tandlæger, dyrlæger, farmaceuter, … som alle bruger homøopati i deres daglige praksis.

Undersøgelser udført af BHA (Den britiske homøopatiske forening) i samarbejde med medlemmer af Fakultet for Homøopati og offentlige homøopatiske hospitaler har identificeret de hyppigst forekommende tilstande hos homøopatiske læger og tandlæger.
Medicinske tilstande, der ofte ses er:

Allergi, angst, astma, katarr, kronisk træthedssyndrom, kronisk rhinitis, hoste, Crohns sygdom, depression, eksem, fibromyalgi, høfeber, hovedpine, irritabel tarmsyndrom, menopausale symptomer, migræne, multipel sklerose, slidgigt, premenstruelt syndrom, gigt, leddegigt , infektion i øvre luftvej, vitiligo.

Kilde: Hjemmesiden af:

Den britiske homøopatiske forening er en registreret velgørenhedsorganisation, der blev grundlagt i 1902. De vigtigste formål med velgørenheden er at fremme og udvikle studiet og praksis af homøopati og at fremme uddannelse og forskning i homøopatiens teori og praksis, forudsat at de nyttige resultater af sådan forskning skal offentliggøres.

DEPRESSION – forskning med homøopatisk behandling

Dana Ullmans e-bog, Evidence Based Homeopathic Family Medicine, viser mange gode homøopatiske forskningsartikler. Han opdaterer bogen med nye studier 2 eller 3 gange om året.

To get more information on Dana Ullman’s book, visit his website.

En undersøgelse fra bogen om depression er beskrevet nedenfor:

En randomiseret, dobbelt-dummy, dobbelt-blind og placebokontrolleret undersøgelse blev udført med 133 menopausale kvinder i en periode på seks uger. Personer fik enten ordineret et individuelt valgt homøopatisk middel (30C eller 200C), Fluoxetin (et velkendt og almindeligt ordineret antidepressivt middel) eller en placebo.
(Macías-Cortés, Llanes- González, Aguilar-Faisal, et al, 2015).
Symptomens sværhedsgrad blev vurderet af en psykolog, der ikke var forbundet med nogen måde til undersøgelsen.
Hamilton Rating Scale of Depression (HRSD) blev anvendt.

Resultat:
Denne undersøgelse fandt, at individualiseret homøopatisk behandling var lige så effektiv som Fluoxetin til behandling af deprimerede kvinder i overgangsalderen. Den individualiserede homøopatiske behandling var mere effektiv end Fluoxetine og placebo til behandling af forskellige menopausesymptomer (som bestemt af Greene Climacteric Scale). Specifikationerne for disse resultater er beskrevet nedenfor.

Personer, der fik individualiseret homøopatisk behandling (IHT), faldt i Hamilton Rating Scale of Depression (HRSD) fra 21,2 til 9,9 point (P <0,082) mod Fluoxetin-subjektgruppen, der faldt fra 25 til 14,2, mod Placebo-gruppen, der faldt fra 20,7 til 15,0 (P = 0,001).
54,5% af IHT-individerne havde en 50% eller større respons på behandlingen. 41,3% af Fluoxetin-individerne havde en 50% eller større respons på behandlingen. 11,6% af placebo-individerne havde en 50% større respons på behandlingen.

Den individualiserede homøopatiske behandling blev anset for at være beskyttende mod depression (P = 0,0001). Homøopatisk behandling viste sig at reducere Hamilton-skalaen med FIVE punkter (en tidligere metaanalyse fandt, at en 3-punkts forskel i HRSD-score blev betragtet som ”klinisk signifikant”).

Hvad angår symptomer på peri- og postmenopausale symptomer, havde den homøopatiske behandlingsgruppe bedre score end fluoxetin- og placebogrupperne. IHT-gruppen var faldet 8,65 point efter 6 uger, mens Fluoxetin havde 3,62 point højere end IHT (P = 0,005), og Placebo-gruppen havde 3,28 point højere end IHT (P = 0,03).

Sundhedsminister opfordrer Tyskland til at fortsætte med at finansiere homøopati 23/09/2019

Tysklands sundhedsminister, Jens Spahn har opfordret et regeringspanel til at fortsætte med at finansiere homeopati via landets lovbestemte sundhedsforsikringsordning. I en tale i Berlin i sidste uge sagde ministeren, at han ikke så noget formål med at tvinge de tyske sundhedsfonde til at droppe homeopati, idet han påpegede, at omkostningerne ved statsfinansierede refusioner for homøopatiske midler udgjorde 20 millioner euro sammenlignet med 40 milliarder euro til medicin som helhed.
Den aktuelle debat i Tyskland om, hvorvidt staten skal stoppe finansieringen af homøopatiske behandlinger, er delvis blevet anmodet om af en opfordring fra Frankrigs øverste sundhedsbureau om at udfase finansieringen.
.

Tilbagevendende allergiske reaktioner, rhinitis, blev lettet med homøopati

Hvad er allergisk rhinitis?
• Allergisk rhinitis er diagnosen på en betændelse af slimhinderne i næsen, fremkald af en overreaktion af immunsystemet, specielt Immunoglobulin E (IgE).
• Betændelsen opstår når slimhinderne kommer i kontakt med det stof, man er allergisk overfor, ens allergen.

Hvad er de kliniske træk ved allergisk rhinitis?
• Nysen, kløe og klar slim inden for få minutter efter kontakt med allergen
•Senere kommer andre symptomer som for eksempel stoppet næse, som gerne kommer efter 4 til 6 timers konfrontation med allergenet.

 
Homeopatisk behandling for allergisk rhinitis:
Homøopatiske lægemidler virker på næsens slimhinde, hvor den neutraliserer betændelsen og immunsystemets overreaktion akut og homøopatien mindske og å tendensen af tilbagevendende allergisk rhinitis.

Der er over 100 homøopatiske lægemidler til rhinitis, og det angivne middel bliver valgt i overensstemmelse med de karakteristiske symptomer.

Tilfredshedsundersøgelse af patienter behandlet med homøopati

kilde:
Oprindelig artikel
A patient reported outcome measure in homeopathic clinical practice for long-term conditions.
By

Kartik Raghava Murty S

Thompson E1, Viksveen P2, Barron S3.

Author information
1. Portland Centre for Integrative Medicine, Rodney House, 2 Portland Street, BS8 4AL, UK. Electronic address: elizabeth.thompson@portlandcentrehealthcare.co.uk.

2. School of Health and Related Research, The University of Sheffield, Regent Court, 30 Regent Street, Sheffield, S1 4DA, UK. Electronic address: p.viksveen@sheffield.ac.uk.

3. University Hospitals Bristol NHS Foundation Trust, Marlborough Street, Bristol, BS1 3NU, UK. Electronic address: susan.barron@uhbristol.nhs.uk.

Abstract
BACKGROUND:
This study was initiated as part of a quality improvement audit process to create standards around goal setting with our patients to understand and improve outcomes of homeopathic treatment.

METHOD:
We used the Measure Yourself Medical Outcome Profile (MYMOP2) as a tool to assist clinicians in setting the treatment goals across a wide range of diagnoses and other complaints in routine clinical practice at the Bristol Homeopathic Hospital. The data collected from the MYMOP2 is of significance in its own right and the results are now reported in this paper.

RESULTS:
A total of 198 patients with a wide range of complaints attended one to five consultations with 20 homeopathic doctors. Diagnostic categories were most commonly neoplasms (16.7%), psychological (13.9%) and genitourinary complaints (12.3%), with 66.7% suffering from these problems for at least one year. The three symptoms that bothered patients the most were pain, mental symptoms and tiredness/fatigue. A paired-samples t-test using an intention-to-treat analysis showed that the MYMOP2 profile score improved from 4.25 (IQR 3.50-5.00), with a mean change of 1.24 (95% CI 1.04, 1.44) from the first to the last consultation (p<0.001). Results were statistically significant both for completers (n=91) (p<0.001) and non-completers (n=107) (p<0.001) using last-observation-carried-forward, although completers did better than non-completers (p<0.001). The overall clinical significance of improvements was at least moderate. A repeated measures ANOVA test also showed statistically significant improvements (p<0.001).

CONCLUSION:
The MYMOP2 results add to a growing body of observational data which demonstrates that when patients with long term conditions come under homeopathic care their presenting symptoms and well-being often improve. Offering a low-cost high impact intervention to extend the range of choice to patients and to support self-care could be an important part of the NHS.

Copyright © 2016. Published by Elsevier Ltd.

Depressive pasienter hjælpes med homeopati som tilleggsbehandling

En nylig publisert randomisert og kontrollert studie i tidsskriftet Trials av Petter Viksveen m.fl. (2017) viser effekt av behandling hos homeopat for deprimerte pasienter. Studien ble gjennomført som del av doktorgradsstudiene til Viksveen ved University of Sheffield i England.

Forskningsmetoden som er brukt

I alt 566 deprimerte pasienter i alderen 18 til 85 år ble inkludert i studien, og pasientene ble delt i to grupper. To tredeler av pasientene fortsatte med «vanlig» konvensjonell behandling, hos f.eks. fastlege, psykolog eller spesialist, mens en tredel i tillegg fikk tilbud om behandling av homeopat. Dette var et randomisert kontrollert forsøk (RCT), som betyr at det ble gjort et tilfeldig utvalg av hvem som skulle få tilbudet om homeopati-behandlingen.

Forsøket hadde til hensikt å undersøke hvordan det går med deprimerte pasienter som får behandling hos homeopat, sammenlignet med dem som ikke får det. Alle terapeutene skulle behandle pasientene på samme måte som de alltid gjorde, for at resultatene skulle være representative for «vanlig» homeopatisk praksis.

Pasientene var i alle aldersgrupper og seks av ti var kvinner. Samtlige hadde det som kan karakteriseres som moderat til alvorlig selv-rapportert depresjon, og for de fleste var tilstanden kronisk (vart i minst 1 år). De fleste pasientene hadde flere fysiske kroniske lidelser, fire av ti brukte antidepressiva, og åtte av ti hadde i tillegg moderat til sterk grad av angst. Behandling hos homeopat pågikk i opptil 9 måneder.

Deltagerne rapporterte selv inn resultat for depresjon og angst etter seks og tolv måneder.

Resultater av studien er lovende

Pasientene i homeopat-gruppen hadde større bedring i depresjon og angst sammenlignet med dem som ikke fikk slik behandling. Resultatene viste moderat klinisk effekt ved både 6 og 12 måneder av å motta behandling av homeopat i tillegg til vanlig behandling, sammenlignet med vanlig behandling alene (statistisk signifikant resultat).

Dette er svært bra når vi snakker om kronisk moderat til alvorlig deprimerte pasienter som i utgangspunktet har dårlig prognose og er vanskelige å behandle tradisjonelt og homeopatisk. Homeopati kom i tillegg til annen behandling bl.a. med antidepressiva.

Forskerne fant også moderat klinisk bedring på angst etter seks og tolv måneder.

Enda bedre resultat ved å bruke homeopati som tilleggsbehandling

Resultatet er lovende, spesielt sett i lys av at plagene hos de fleste var kroniske, og fordi behandlingen ble gitt i tillegg til annen behandling. Mange pasienter som får konvensjonell/vanlig behandling opplever at de blir noe bedre, men de er fortsatt plaget. Derfor kan en ytterligere effekt av tilleggsbehandling som i dette forsøket være av stor betydning for den enkelte pasient.

Minimale negative eller skadelige effekter ved homeopatisk behandling

Det var ingenting som tydet på at behandling gitt av homeopat innebar noen alvorlig risiko.
De bivirkningene som ble rapportert var forbigående og stort sett bare milde.
Psykiske lidelser er et stort og voksende helseproblem.  Så hvorfor så stor motstand mot å ta i bruk homeopati? Det kan  være en god tilleggsbehandling eller eneste behandling. Dette er ikke den første studien som viser god effekt ved behandling av depresjon med homeopati. (2)

 

Petter Viksveen er homeopat MNHL og arbeider nå som forsker ved Universitetet i Stavanger. Han tok sin doktorgrad, PhD, i homeopati ved Sheffield Universitetet i England 2016.

NHL er stolte over at enda en av vår medlemmer har tatt doktorgrad på homeopati!  Vi gratulerer Petter Viksveen!

 

Kilder

  1. Viksveen P, Relton C, Nicholl J. Depressed patients treated by homeopaths: a randomised controlled trial using the «cohort multiple randomised controlled trial» (cmRCT) design. Trials. 2017 Jun 30;18(1):299. doi: 10.1186/s13063-017-2040-2.
  2. Emma del Carmen Macías-Cortés, Lidia Llanes-González, Leopoldo Aguilar-Faisal, Juan Asbun-Bojalil Individualized Homeopathic Treatment and Fluoxetine for Moderate to Severe Depression in Peri- and Postmenopausal Women (HOMDEP-MENOP Study): A Randomized, Double-Dummy, Double-Blind, Placebo-Controlled Trial

 

 

se mere om homøopatisk forskning på

http://nhl.no/kronisk-depressive-pasienter-blir-bedre-med-homeopati-som-tilleggsbehandling

Børn med migræne hjælpes med homøopati

Resultaterne af denne undersøgelse viser, at homøopatiske lægemidler er af interesse for forebyggelse og behandling af migræne hos børn. Der blev observeret et betydeligt fald i hyppigheden, sværhedsgraden og varigheden af migræne og dermed reduceret fravær fra skolen.

http://online.liebertpub.com/doi/abs/10.1089/acm.2011.0821

The Journal of Alternative and Complementary Medicine

ABSTRACT

Objectives: The study objective was to evaluate the effectiveness of homeopathic medicines for the prevention and treatment of migraine in children.

Design: This was an observational, prospective, open, nonrandomized, noncomparative, multicenter study.

Setting/location: The study was conducted in 12 countries worldwide.

Subjects: Fifty-nine (59) physicians trained in the prescription of homeopathic medicines and 168 children, aged 5–15 years, with definite or probable migraine diagnosed using International Headache Society 2004 criteria were the subjects in this study.

Interventions: Physicians were given complete freedom in terms of treatment prescription; thus, prescriptions were individualized for each patient.

Outcome measures: The frequency, intensity, and duration of migraine attacks in the 3 months prior to inclusion were compared with those during the 3-month follow-up period. Pertinent data were collected using questionnaires completed by the doctor and the patient or his/her parent/guardian. The secondary outcome measure was the impact of homeopathic medicines on education, measured as absence from school.

Results: The frequency, severity, and duration of migraine attacks decreased significantly during the 3-month follow-up period (all p<0.001). Preventive treatment during this time consisted of homeopathic medicines in 98% of cases (mean=2.6 medicines/patient). Children spent significantly less time off school during follow-up than before inclusion (2.0 versus 5.5 days, respectively; p<0.001). The most common preventive medicines used were Ignatia amara (25%; mainly 9C), Lycopodium clavatum(22%), Natrum muriaticum (21%), Gelsemium (20%), and Pulsatilla (12%; mainly 15C). Homeopathy alone was used for the treatment of migraine attacks in 38% of cases. The most commonly used medicines were Belladonna (32%; mainly 9C), Ignatia amara (11%; mainly 15C), Iris versicolor (10%; mainly 9C), Kalium phosphoricum (10%; mainly 9C), and Gelsemium (9%; mainly 15C and 30C).

Conclusions: The results of this study demonstrate the interest of homeopathic medicines for the prevention and treatment of migraine attacks in children. A significant decrease in the frequency, severity, and duration of migraine attacks was observed and, consequently, reduced absenteeism from school.

Homøopati til underlivssmerter hos kvinder med endometriose.

En ny undersøgelse, som er publiceret i april 2017-udgaven af fagbladet ”European Journal of Obstetrics and Gynecology and Reproductive Biology” viser at anvendelsen af homøopatisk østrogen hjælper til at nedsætte underlivssmerter hos kvinder der er diagnosticeret med endometriose.

Undersøgelsen er gennemført efter forskningsdesignet der gælder for lægemidler og viser en klar effekt af homøopatisk østrogen overfor placebo.

Se originalberetningen af undersøgelsen her

Homøopatisk behandling nedsætter brugen af antibiotika

To nye undersøgelser viser homøopatiens potentiale til at nedsætte brugen af antibiotika og antimikrobakterielle resistens.

To forsøg har igen demonstreret effektiviteten af homøopatisk behandling ved øvre luftvejsinfektioner og at homøopati dermed kan nedsætte brugen af antibiotika og den antimikrobakterielle resistens.

Den første forsøg, der er offentliggjort i ”Pulmonary Pharmacology and Therapeutics” i 2014 var en double-blind, placebo-kontrolleret forsøg, som brugte homøopatisk medicin for akut hoste ved øvre luftvejsinfektioner og akut bronkitis.

Forskerne konkluderede at den homøopatiske medicin, der blev anvendt i forsøget var i stand til at nedsætte hosten og slimdanneslen effektivt og dermed er et brugbart middel i behandling af akut hoste, der er forårsaget af øvre luftvejsinfektioner.

Det andet forsøg gentog behandling af øvre luftvejsinfektioner på et hospital med enten homøopati alene eller homøopati og antibiotika.

Effekten var lige positiv i begge grupper, men i gruppen med antibiotika-behandlingen var der flere patienter, der fik gener.

***

Two new studies show the potential for homeopathy to play an active role in reducing the use of antibiotics and antimicrobial resistance

Two recent trials further demonstrate the potential of homeopathic treatment in acute upper respiratory tract infections (URTIs)and thereby contribute to reducing antibiotic use and antimicrobial resistance.

The first trial published in Pulmonary Pharmacology and Therapeutics in 2014 was a randomized double-blind placebo controlled trial involving the use of homeopathic medicine for acute cough in upper respiratory tract infections and acute bronchitis.

Eighty patients were randomized to receive placebo (n = 40) or the homeopathic syrup (n = 40). All patients completed the study. In each group cough scores decreased over time, however, after 4 and 7 days of treatment, cough severity was significantly lower in the homeopathic group than in the placebo one (p < 0.001 and p = 0.023, respectively). Sputum was collected from 53 patients: in both groups its viscosity significantly decreased after 4 days of treatment (p < 0.001); however, viscosity was significantly lower in the homeopathic group (p = 0.018). Instead, the subjective evaluation did not significantly differ between the two groups (p = 0.059). No adverse events related to any treatment were reported. The researchers concluded that the homeopathic syrup employed in the study was able to effectively reduce cough severity and sputum viscosity, thereby representing a valid remedy for the management of acute cough induced by URTIs.
http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1094553913001259

 

The same team have now followed up with a real-life preliminary observational study in a pediatric population published in Multidisciplinary Respiratory Medicine comparing those who received homeopathic treatment versus those who received homeopathic treatment plus antibiotic. The aims were: 1) to assess whether the addition of antibiotics to a symptomatic treatment had a role in reducing the severity and duration of acute cough in a pediatric population, as well as in improving cough resolution; 2) to verify the safety of the two treatments.

Eighty-five children were enrolled in an open study: 46 children received homeopathic syrup alone for 10 days and 39 children received homeopathic syrup for 10 days plus oral antibiotic treatment (amoxicillin/clavulanate, clarithromycin, and erythromycin) for 7 days. To assess cough severity they used a subjective verbal category-descriptive (VCD) scale.

The results of the study showed that both groups responded similarly to the two courses of treatment.
However, two children (4.3 %) reported adverse effects in the group treated with the homeopathic syrup alone, versus 9 children (23.1 %) in the group treated with the homeopathic syrup plus antibiotics (P = 0.020).
The researchers conclude from the data that the homeopathic treatment in question has potential benefits for cough in children as well, and highlight the strong safety profile of this treatment. Additional antibiotic prescription was not associated with a greater cough reduction, and presented more adverse events than the homeopathic syrup alone.
http://www.mrmjournal.com/content/10/1/25